Rune Overland

Ooops glemte bildet

Kjære Rune Så uendelig trist å høre at du ikke er i blant oss lengre. Jeg har ett vagt minne om den siste kvelden du bodde på Garstad hvor det ble bestemt at du skulle ligge over hos oss på vårt soverom som jeg ,Frode og Aksel delte med Mamma og Pappa. På bildet er meg fra venstre,Aksel og Frode i front og du bakerst. Jeg er ikke helt sikker men tror du måtte dele seng med Aksel i nedre køyeseng. For meg er bildet vemodig fordi jeg tenker tilbake på at jeg syntes det var trist at dere skulle flytte til Biri, og at vi ikke visste når vi skulle sees igjen. Husker ikke årstallet nå men hele familien min dro ned til Biri for å besøke dere. Det var sommer, for vi dro med Skibladner over Mjøsa i strålende sol en dag. Du var naturlig nok mest sammen med Frode og Aksel. Frode og Aksel reiste til Biri og etterhvert Eidsvoll hver sommer. Det ble også mange artige Danskebåt turer med Gerd og Rune i tenåra for Frode og Aksel. Aksel husket en gang det brant i motoren på Holger Danske. Gerd hadde gått og lagt seg på nedre dekk i en liggestol for å sove, men våknet av røyk, mens ungdommen var oppe i diskoteket og ikke hadde fått med seg branntilløpet. Det skulle taes igjen tapt tid, dette var ikke uvanlig for Holger Danske. Aksel husker at han var på ferie med Aurora, Rune og Mette noen år etter at de hadde giftet seg. Rune var en ivrig fisker, men det ble lite fisk på denne turen. Alikevel ble en fin tur. Aksel og Rune haiket fra Vikna til Biri når de var ca. 15 år. Interrail tur med Rune, Torger Skillingstad , Frode og Aksel. Aksel husker at Rune ble igjen i Hamburg , i mens resten av gjengen dro til Kreta. Rune dukket etterhvert på båten til Kreta. Han hadde tatt et senere tog til Kreta. Rune og Aksel fikk også oppleve Neil Young konsert på Kalvøya ,som de begge likte. Siste gang jeg og Rune møttes var da jeg besøkte Rune i Horten en helg jeg hadde permisjon fra Beitostølen Helsesportsenter. Det var både trist og fint å være sammen. Husker ikke årstallet nå ca. 2014 kanskje. Siden snakket vi sammen mange ganger på telefonen og fortalte om livene våre, du nevnte noen ganger at du ønsket å reise tilbake til Vikna, men det ble det aldri noe av. Det blir rart at du ikke ringer lenger, eller at jeg kan ringe deg. Vi føler med dere Aurora, Mette, Birgitte ,Gerd og Terje i sorgen. Rune var "verdens snilleste mann" og vi har mange gode minner. Hilsen Svanhild, Frode, Aksel og Hege

Hvil i fred kjære Rune

Hvil i fred, kjære Rune.

Kjære Rune. Dette var trist ! Ikke at vi har hatt nevneverdig kontakt siden vi ble voksne, selv om vi slo av en halvtime eller times prat på telefon for en tid siden. Men jeg har mange gode minner som gir meg både klump i halsen, og tårer i øynene når jeg tenker på det. Vi ble kjent og fant tonen på et vis. Var vi 11-12 år eller noe sånt Vi stod på miniski, og akte på akebrett og spark. Så var det denne musikken. Det var vel kanskje den som på et vis fikk oss til å klikke. Jeg huskler den gamle Kent gitaren din, og at vi tok inn radio lux på Jarock forsterkeren din med fuzzbox og spiralkabel. Vi startet bandet Grus, sterkt inspirert av Aswalt. Der spilte du gitar, og jeg bass. Så byttet vi litt instrumenter etter hva det var behov for. Bildet Ole Kristian har delt, er mitt frofilbilde på Facebook som du vet. Det oppsummer vel på mange måter vår sterkeste felles interresse. Men jeg husker en sommer vi var i Trøndelag. Hos din onkel lærte vi å ri, samt at vi fikk skyte med revolver. Vi sprengte små bomber av svarkrutt i bakerpulverboks osv. Senere dro vi til Namsos, og tok Juvikingen ut til Rørvik på Vikna, der vi sammen med Frode og Axel på Garstad blant annet holdt på å drive til havs pga motorstopp med båten. Jeg tror vi tok toget hjem, og mener et rekesmørbrød på en togstasjon var involvert. Nei dette blir mye rør. Men det er nå noen hyggelige minner jeg sitter med. Og de hyggelige minnene omfatter også Terje, Gerd og Birte'. Hvil i fred Rune. Jeg har bare gode minner !

En gang for lenge siden møtte jeg en gutt som het Rune Overland. Vi gikk i samme klasse første året på videregående på Lillehammer, og vi fant tonen veldig fort. De tre årene jeg hadde på videregående var jeg så og si sammen med deg hver dag, mye i røykevika, på kafé i gymtimer, hjemme på ditt heavy-metal infiserte gutterom og etterhvert alle steder det var mulig å få tak i øl. Siden den gang har livet gitt oss begge sin andel av ballespark, men jeg tror du fikk flere enn meg. Uansett har vi hatt lite kontakt de siste 30 årene, eller så. Jeg har besøkt deg et par ganger i Horten, hvor du levde med helse- og sikkert andre plager. Har ikke vært den vennen du kanskje trengte, jeg har hatt nok med mitt. Du var ikke nærværende nok i livet mitt lenger til at jeg ofte har tenkt på deg, men jeg savner de gode årene og synes det er vederstyggelig vondt å tenke på at du er død. Hvil i fred, kjære kamerat!

Kjære Rune. Det er trist at du er borte. Jeg traff deg i musikk-miljøet i Biri. Du var svært viktig for band og tilhengere. Band som Azwalt, Grus og Diamond Dogs. I flere av disse spilte du bassgitar. Og forsynte oss med kassett-opptak av alle kjente og mindre kjente rockeband som du visste vi ville høre. Du dannet bandet The Jazz med Bjørn og meg. Bildet er ca 40 år siden backstage etter oppvarming for selveste TNT. Vi er i favoritt-antrekkene. Du med Disney-skjorte, Bjørn i skinnjakke og meg med «vesten til T.Rex» som du sa. The Jazz var selve lyden til ungdomstida vår. Så ble vi voksne og forsvant fra Biri til studier, jobber, barn og familie, hus og hjem. De siste årene pratet vi på telefonen fra tid til annen. Vi pratet om våre liv, om folkene i våre liv. Tok et skråblikk på aktuelt i samfunnet, politikk, ny og gammel musikk, og vi memorerte The Jazz-tida. Vi hadde det hyggelig , interessant og ikke minst morsomt i samtalene våre. Jeg kommer til å savne deg kompis. Hvil i fred. Hilsen Ole Kristian.

Hvil i fred kjære Rune! Det berører meg sterkt at du er borte. Livet med deg var sorg og glede, oppturer og nedturer, mye moro og aldri kjedelig. Mange gode minner, men aller mest takknemlig er jeg for Aurora. Jeg vet du elsket henne høyt.

Hvil i fred!

Kjære Rune. Du var alltid interessant å snakke med. Det er en stor sorg at du er borte. Du vil alltid være i hjertet mitt.