Kjære Åse,
Det er så mange minner som strømmer på. Og de går helt tilbake til Sønsteby-tiden. Pussig nok er det alltid en hund med i bildet, eller et barn. Du, barn og hund, det var liksom en enhet. På det siste familiestevnet vårt, «reddet» du en stor schæfer som var omringet av en flokk bjeffende små hunder. Han så helt fortapt ut stakkar, sa du.
Du har opplevd mye i i en verden med store forandringer. Men en ting har alltid vært sentralt i ditt liv, og det er familien.
Det fulgte liksom alltid en frisk bris med deg, og latteren var aldri langt unna. Den friske brisen har løyet nå og det er blitt stille. Må du hvile i fred.
Din kusine Gro
En siste hilsen fra Lille-Gro, Morten, Alexander, Elisabeth og André. Hvil i fred kjære tante Åse (hjerte)